torsdag 19. november 2009

Imaginær variasjon - imaginært vennskap







Vennskap.
Det finnes et fag med ei tjukk bok som pensum. Denne boka er jeg heldig nok til å fordype meg i for tiden, og i denne boken finnes det et kapittel som heter "Relasjoner mellom barn". Dette kan ikke leses og innlæres uten å selv reflektere over hvordan ens egne relasjoner var til å begynne med.
Jeg anser meg selv som en ganske så heldig person, som knytter fine bånd til mange fine folk. Disse vennskapene som etterhvert krysser både kommunale, fylkes- og landegrenser fører med seg fargerike innslag som gjør hverdagen til et veldig så fint sted å tilbringe tiden. Dette godtfolk, kan jeg avsløre at ikke alltid har vært slik. Nå skal jeg fortelle en liten historie.

Det er ikke lenge siden min mor nemlig fortalte meg at da jeg var rundt tre år tilbringte jeg mye av min våkne tid i kjøkkenskapet under vasken og lekte med mine to veldig så underholdende venner som bodde der inne. Dessverre husker jeg ikke navnet på disse to nære vennene, som tilfeldigvis i slengen kan nevnes at var usynlige, og som jeg snakket et eget språk med. Og ja riktig, jeg sa jeg var tre år, ja.
Heldigvis fikk Raffen barnehage meg etterhvert inn på sporet med synlige venner også, noe jeg
tror jeg skal takke meg sjeleglad for, da jeg ikke er riktig sikker på hvordan relasjonene hadde sett ut i dag om jeg fortsatt hadde snakket et eget språk med to venner under kjøkkenvasken.

De hadde ikke trodd det da, de to foreldrene som med skeptisk mine observerte den litt pussige jenta som opererte i sin egen verden der inne i kjøkkenets kringker og kroker.
Men sannelig, forhåndsvis bra gikk det da likevel etterhvert.
Takk til dagens relasjoner - nære, fjerne og telefoniske.

1 kommentar:

  1. Hihi, for en rar unge :D
    jeg tror jeg kjente deg bedre da enn jeg gjør nå. Jeg husker ikke så mye av det da, bare at vi plukket blomster i den røde bøtta i Danmark og at mora di var seigmann.

    SvarSlett