torsdag 14. juli 2011

To blondiser i fremmed land




Det er allerede lørdag, noe som betyr at dette er vår femte dag i Cape Town. På disse fem  dagene har opplevelsene og inntrykkene flommet på i tsunamifart.
For å være den trønderen jeg er så kan jeg informere om at været er nydelig. Her er det vinter for afrikanerne, og de har funnet fram sine luer og fingervotter. Vi derimot, skutsjer rundt i short og solbriller for det er nemlig litt over 20 grader og steiksol. Kinnene kan bekrefte at vi koser oss, for rødlette og fine er vi blitt. Når det er sagt så er det kaldt fra skumring og utover kvelden og da er det godt å ha tjukke gensere og skjerf.

Sigrid og jeg bodde på et fantastisk fint Bed & Breakfast de to første dagene. Der ble vi raskt venner med manageren, som oppnevnte seg selv til vakt og bror for oss. Takket være han har vi følt oss veldig trygge de første dagene. Han fulgte oss ut til middag, og deretter tok han med oss til sin lokalbar for litt leskende påfyll. En merkelig opplevelse, for aldri har vel verken Sigrid eller jeg vært så bevisste at vi var hvite, da det med unntak av èn mann i femtiårene ikke var stort flere enn oss som trenger solfaktor over 30. Vår venn Elias var svært beskyttende (typ fulgte oss til toalettet og ventet utenfor for å følge oss tilbake) så da kunne vi legge uroen fra oss og kvelden ble fantastisk morsom. Vi møtte en sør-afrikaner som snakket xhosa - eller klikkspråk, og det var vel omtrent da vi øvde på klikklyder for å uttale navnet hans riktig at det gikk opp for meg at vi ikke lenger sitter på en bar i Bergen.

Fra torsdag til i dag (lørdag) har vi bodd på internat på skolen, og møtt en million andre utvekslingsstudenter. Dette var et tilbud vi fikk mens vi ventet på at leiligheten som vi flyttet inn i i dag skulle bli klar. Det har vært kjempemorsomt å treffe så mange ulike mennesker fra ulike steder - selv om flertallet hittil er enten norske eller amerikanske. Opplegget har vært som en miniversjon av fadderopplegget i Norge, og fortsetter i morgen. De Sør-Afrikanske studentene som hjelper oss er fabelaktige. Ingenting å utsette på gjestfriheten og livligheten!

Kortfattethet er en dyd jeg ikke behersker, men resten gjøres i dag i stikkordsform:
- Ingen bagasje da vi kom. Etter mye mye mye om og men ordnet det seg.
- Nydelig natur. NYDELIG. Tur til et sted kalt Kalk Bay. mmm sjø!
- Fjell midt i by. Kult. Enda kulere: fortsatt ingen zebra i siktet, men vi har sett antiloper!
- Gatene er fylte med sikkerhetsfolk, som per steinkast står og følger med, i ens ærend å forebygge kriminalitet. Og det funker visst. For ikke glemme at det hjelper så jeg ikke er så redd som jeg var den første dagen. Disse vaktene peker ikke bare ut retningen til deg hvis du spør etter veibeskrivelse, men de følger deg hele veien. Jøss.

Og det var oppdateringen sin. Nå er det fjelltur med nye venner for å se solen gå ned over byen. Helt ok plan.

Picture time!


 Fra London gikk turen raka vägen til Cape Town. Eller raka og raka, tolv timer tok den siste turen.


Ute på gåtur i området rundt skolen. Sør-Afrikanerne hadde fotballtrening da vi gikk forbi, og Sigrid syntes det var vittig at jeg tok bildet. Jeg gjorde det likevel.

 Sigrid skuer mot Table Mountain. Det er der de mye omtalte zebraene bor. Og antilopene seff.

 Det er vinter i Cape Town, men ettersom det ikke kommer snø her så ser det fortsatt ut som høst. Nydelig!

 Villa Garda Bed & Breakfast!

Utsikt mot Table Mountain fra internatrommet mitt på skolen

 Tur til Kalk Bay


 Morsomme fiskere som ville bli tatt bilde av
Omskiftningshus/badehus på stranden ved Kalk Bay. Cape town er visst kjent for disse. De var veldig, veldig fine. Noe annet enn stranda på Rinnleiret, gitt.

Da vet dere nesten alt. Eller i alle fall fått en smak på vår smak på Afrika så langt. Alt sagt i ett: Vi er trygge og fornøyde.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar